Skyting

Leirdueskyting, også kalt lerdueskyting, omfatter flere typer sportsskyting med haglegevær hvor skytteren forsøker å treffe en flyvende leirdue. Leirduen kastes som oftest ut foran skytteren på skytterens egen kommando.

Selve leirduen er en rundformet tallerkenlignenede genstand som er laget av bitumen. Leirduen har en synlig farge, ofte oransj, for å være lett å få øye på.

Innenfor leirdueskyting har vi ulike grener: Hvis det brukes flere leirduekastere under skytingen, kalles øvelsen skeet eller olympisk skeet. En annen variant er trap eller OL-trap.

OL-trap
OL-trap skytes på en bane med fem standplasser som ligger på linje med et ca 20 meter langt hus for kastemaskiner foran. Der er det 15 kastemaskiner inndelt i fem grupper à tre maskiner, slik at hver standplass har tre kastemaskiner foran seg. Maskinene stilles inn på bestemte utkastprogram foran hver konkurranse, hvor både retning og høyde på leirduene kan varieres.

Man skyter en leirdue per standplass. Hvilken maskin som foretar utkastet er ikke skytteren klar over før det skjer. Duen frigjøres etter skytterens egen kommando «klar», og han kan løsne to skudd per due.

En serie består av 25 leirduer, altså fem per standplass. Som i skeet består en konkurranse for menn av 125 duer og for kvinner 75. Finaleskytingen består også her av 25 duer.

Skeet
En skeetbane har to kastemaskiner, som duene kommer ut ifra. Kastemaskinene er plassert henholdsvis i et høyt og et lavt tårn plassert 38,6 meter fra hverandre. Skytingen skjer fra åtte standplasser.

Programmet er fastlagt på forhånd. Skytteren går gjennom banen fra standplass til standplass og skyter 2-4 duer per standplass. Totalt 25 duer per gjennomgang. Kun ett skudd per due, som frigjøres 0-3 sekunder etter at skytteren har ropt klar.

Det kastes enten en due fra ett av tårnene, eller to duer samtidig fra begge tårn. Også kalt en dublé.En konkurranse for menn består av fem serier, i alt 125 duer. For kvinner er konkurransen på 75 duer. Og de seks beste skyter vanligvis en finaleserie på 25 duer.

Rifleskyting:
Det finnes mange ulike typer rifleskyting, men i forbindelse med olympiske øvelser som utøves i NSF, er det rifleskyting på bane som gjelder.

Målet er å få så mange poeng som mulig ved å treffe en rund skyteskive så nær midten som mulig med sakte presisjonsild. Poeng gis etter hvor nærme man treffer midten av skyteskiven på en skala fra 1 til 10, der 10 er midt i skyteskiven og beste resultat. I de fleste moderne rifleøvelser på bane er detaljnivået ofte litt høyere på skyteskivene slik at man også teller desimaler. Det vil si at om man skyter midt i skyteskiven, får man 10,9 poeng.

Det er stort fokus på presisjon og nøyaktighet gjennom pusteteknikk, siktebilde og avtrekk. Faste og relativt lange skytetider gir utøverne god tid til å konsentrere seg for et perfekt skudd.

Skyteavstandene er typisk oppgitt i runde tall som for eksempel 10, 15, 25, 50, 100, 200 eller 300 meter, avhengig av våpentype og disiplin. Det skytes fra permanente standplasser og med faste skyteprogram og avstander fra konkurranse til konkurranse. Som regel har deltakerne hver sin skyteskive og skyter på linje samtidig med andre skyttere.

Under NM-veka sommer 2021 arrangeres det NM i 50 m rifle. 50 m rifle (også kjent som 50 m rifle helmatch) er en skyteøvelse som innebærer at man skyter 40 skudd på en skyteskive som er plassert 50 m unna standplass i hver av stillingene liggende, stående og knestående – en såkalt helmatch. Øvelsen består av disse innledende kvalifiseringsrundene etterfulgt av en finale blant de åtte beste utøverne.

Utøverne bruker spesialbygde konkurranserifler i kaliber .22 Long Rifle (ofte kalt finkaliber) og har også på seg spesialsydde skytterklær og sko som gir utøverne støtte og stabilitet når de skyter. Øvelsen er identisk for både kvinner og menn, og de siste årene har «mixed team»-øvelser der en kvinne og en mann skyter på lag blitt stadig mer populært.

Øvelser

Rifleskyting
Skeet
OL-trap