El-innebandy

Historien om el-innebandy starter i Danmark på slutten av 1980-tallet. Med anledning av Kronprins Frederiks 18-årsdag ble en 10-kroners samlermynt gitt ut. Fortjenesten på 4,5 millioner skulle gå til å utvikle et idrettshjelpemiddel og en ny idrett til mennesker med muskelsvinn. Det fantes ingen lagidrett for personer med muskelsvinn eller andre alvorlige muskelsykdommer. Rullestolbasket, rullestolrugby, kjelkehockey og volleyball var lagidretter som krevde sterke armer og god balanse, og dermed ble idrettene vanskelig å utføre for denne gruppa. Prosjektet ble å utvikle en elektrisk sportsstol for personer som brukte elektriske rullestoler til vanlig. Resultatet ble el-innebandystolen og starten på en ny epoke. Nå fikk også denne gruppen mennesker mulighet til å oppleve et sosialt og motiverende lagspill på like premisser.

El-innebandyen kom til Norge i 2004 og har blitt den 6. største para-idretten med nærmere 300 spiller over hele landet. Det er cirka 30 klubber, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Klubbene har et stort engasjement og legger ned en formidabel innsats.

El-innebandyen overrasket mange da idretten for første gang ble vist av NRK under NM-veka i 2018. Endelig kunne flere forstå både utfordringene og mulighetene som ligger i et så vidt spesialtilpasset idrettstilbud. Presisjon og fart, spilleglede og oppfinnsomhet har preget utviklingen av en idrett som på 15 år har vist seg å bli et godt tilbud til unge og eldre som ikke tidligere hadde trodd at deltagelse i et lagspill skulle være mulig. Nå kommer el-innebandyen tilbake i TV-ruta.

Spillet foregår på en bane med størrelse 14 m i bredden og 20 m i lengden, omkranset av et innebandyvant. Hvert lag kan ha 3 utespillere på banen. Lagene velger selv om de vil spille med målvakt. Kamptiden er 2x15 minutter.