Aking

Aking er den slidinggrenen som har høyest gjennomsnittshastighet, og i mange baner også høyest topphastighet. Dette kommer bl.a. av den lave luftmotstanden. I banen på Lillehammer kan man ha en gjennomsnittshastighet på ca 90 km/t.

Aking foregår på en 23 kilos single- eller 27 kilos doublekjelke (rodel), og akeren ligger på ryggen med bena først.

Under selve aketuren brukes nakke- og magemuskler mye. Rytme og det å være smidig i kroppen er egenskaper en opparbeider seg over tid for å etterhvert øke hastigheten. Målet er å få kroppen og kjelken til å gå i ett med kurvene. Visualisering er en stor del av sporten og når kjelken går inn i en kurve i rundt 100 km/t, og man ikke ser fremover (pga aerodynamisk kjørestilling), må man stole på de følelsene man får fra G-kreftene. Når man finner idealsporet og kjelken akselererer som en rakett ut av kurven, samtidig som kroppen blir spikret fast på kjelken av G-kreftene, vet man at det går fort. Dette gir et skikkelig «adrenalinkick», og det er det som gjør aking så gøy.